Derfor graver vi ikke ned alle str√łmkablene

Vi i Elvia f√•r ofte sp√łrsm√•l om hvorfor vi ikke bare graver ned alle kabler i bakken. Ofte dukker disse sp√łrsm√•lene opp i forbindelse med str√łmbrudd for√•rsaket av at tr√¶r velter over str√łmlinjene ved ekstremv√¶r.

Problemet hadde riktignok blitt borte hvis vi hadde gravd ned alle kablene i bakken, men så enkelt er det dessverre ikke. Vi har et stort og sammensatt nett som består av både luftlinjer og kabler i bakken.

Leder for Nettutvikling i Elvia, Per Edvard Lund, forklarer.

‚Äď Generelt vil jeg si at vi har et prinsipp om at vi ved nyanlegg eller reinvestering av anlegg i distribusjonsnettet skal bygge kabel. Noe som ogs√• er understreket i v√•re retningslinjer og v√•r omr√•dekonsesjon.

Han forklarer videre at de ogs√• f√łlger disse prinsippene i praksis s√• langt det lar seg gj√łre.

‚Äď I det tidligere Hafslund Nett, de s√łrligste omr√•dene av Elvia, viser tallene at 40 % av alle reinvesteringer i distribusjonsnettet gikk med til √• kable luftledningsanlegg. I dette omr√•det har vi en kablingsgrad p√• over 72 % i h√łyspennings distribusjonsnett, sier han.

Per Edvard Lund

Per Edvard Lund er leder for nettutvikling i Elvia.

S√• i hovedsak graver vi ned linjene, men utfordringen er at nettet Elvia drifter og vedlikeholder er veldig stort og bygd p√• ulike tidspunkt i takt med samfunnets utvikling og behov for elektrisitet. Bransjen har v√¶rt preget av oppkj√łp og fusjoner av selskaper som har hatt ulik praksis for drifting og bygging av nett. Behovet for √• reinvestere henger derfor sammen med vurderinger av alder og tilstand.

‚Äď Str√łmnettet er s√• stort at vi bare reinvesterer en liten del av det hvert √•r. Det er blant annet dette nettleien g√•r til. Det vil derfor g√• flere ti√•r f√łr hele nettet er reinvestert, da vi ikke kan erstatte gode funksjonelle anlegg med nytt f√łr behovet er tilstede.

Flere faktorer spiller inn

N√•r det likevel bygges ogs√• noe nytt str√łmnett som luftledningsanlegg, skyldes det flere forhold som for eksempel l√łnnsomheten i prosjektet. Hvis kostnadene ved √• bygge kabel i bakken blir 2-4 ganger dyrere enn luftledningsanlegg, s√• velges luftledning. I disse l√łnnsomhetsanalysene er driftskostnader, vedlikehold og feilretting ved for eksempel str√łmbrudd inkludert.¬†

Per Edvard Lund forklarer at det ogs√• kan v√¶re faktorer som rettigheter, grunneieravtaler og behov for omfattende prosjektering som gj√łr at valget faller p√• luftledningsanlegg.

‚Äď Andre faktorer som blir tatt med i vurderingen er graving som krever kryssing av vei, mye fjellgrunn og for eksempel drenering p√• jorder, sier han.

Det kan ogs√• avhenge av terrenget og om f√łringsveien blir vesentlig lengre med kabel i bakken enn en rett linje fra A til B.¬†

‚Äď Oppsummert kan du si at vi graver ned¬† kabelen i bakken der det er hensiktsmessig, men det er ogs√• et faktum at nye isolerte linjer er vesentlig bedre enn eldre luftledninger, avslutter Per Edvard Lund.



Elvia på jobb.

Utbygginger og prosjekter

Sikker og god str√łmforsyning i fremtiden er avhengig av at vi forsterker og bygger ut str√łmnettet v√•rt i dag.

√ėks

Linjerydding, trefelling og beskjæring

Det er v√•r oppgave √• ha full kontroll p√• tr√¶r, busker og annen vegetasjon som vokser i n√¶rheten av str√łmlinjene. Dette gjelder ogs√• det siste strekket inn til boligen din, hvor trefelling ogs√• kan v√¶re n√łdvendig.

Arbeid med str√łmlinjer.

Arbeid nær linjer

En sikker str√łmforsyning er avhengig av at linjenettet kontrolleres jevnlig og effektivt. Ny teknologi gj√łr b√•de kontroll og vedlikehold enklere. Vi bruker b√•de helikopter og droner for √• forenkle arbeidet.