Hva bruker mest strøm?

Hvis du vil spare miljøet og senke strømregningen, lønner det seg å starte med det som bruker mest strøm: Oppvarming og varmtvann. Det er likevel ikke dumt å endre vaner også for andre elektriske apparater.

Tall fra SSB viser at norske husholdninger bruker mindre strøm i dag enn vi gjorde på 1990-tallet. Mens en gjennomsnittlig norsk husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter brukte 18.000 kWh på midten av 90-tallet, falt forbruket til 16.000 kWh i 2016. Enøk-tiltak og strengere krav til energieffektivitet i nybygg er blant årsakene til nedgangen.

Men selv om hver og en av oss bruker mindre, er vi blitt flere mennesker i dette landet. Stadig flere apparater og kjøretøy skal også lades, uansett om det er biler, busser eller sykler vi snakker om. Samlet vil altså forbruket stige.

Forbruket varierer også fra år til år, noe som ikke minst skyldes at enkelte år er kaldere enn andre. Vi bruker nemlig desidert mest strøm til oppvarming av boligen vår.  

Men hvordan fordeler egentlig strømforbruket vårt seg, hvis vi ser på gjennomsnittstallene? Dette er tommelfingerregelen: 

  • 60 prosent går til oppvarming 

  • 15-20 prosent til varmtvann 

  • 15 prosent til elektriske apparater 

  • 10 prosent til belysning 

Dette er gjennomsnittstall. Bor du i en moderne leilighet, omgitt av andre leiligheter, bruker du sannsynligvis en langt mindre andel på oppvarming. Bor du i en stor enebolig i et vinterkaldt område, og bare varmer opp med elektrisitet, vil regnestykket se helt annerledes ut. 

Lurer du på hva gjennomsnittet er for din boligtype og din størrelse på boligen? På Strøm.no/strømpriser kan du under «Usikker på ditt forbruk?» legge inn type bolig og antall kvadratmeter for å finne gjennomsnittet. 

Vi kjenner alle vår egen situasjon best. Hvis man vil spare strøm og spare kloden, vil det likevel for de aller fleste av oss handle om å gjøre noe med to ting: Oppvarming og bruk av varmtvann. Da reduserer du samtidig behovet for å bygge ut strømnettet i norsk natur, og du bidrar til mindre import av strøm fra kull, gass eller atomkraft. 

Reduser strømforbruk til oppvarming 

Det aller viktigste tiltaket for å redusere strømforbruket, og dermed også nettleie og statlige avgifter, er å redusere innetemperaturen. Én grad lavere innetemperatur betyr 5 % mindre energiforbruk til oppvarming. Husk at 19-22 °C er mer enn varmt nok. Gode tøfler og en varm ullgenser kan redusere behovet for varme ytterligere. 

I tillegg er det smart å senke varmen i rom som ikke er i bruk. Bor du i et eldre hus, sjekk listene rundt dører og vinduer med et stearinlys. Blafrer lyset, bør du montere tettelister. 

Skal du lufte, setter du vindu eller dør på vidt gap en kort stund. Ikke ha dem på gløtt lenge. 

Boligen kan gjerne deles opp i temperatursoner, der gangen kan ha 17-18 grader, soverom 15-18 grader, mens bad og stue bør ha 20 grader eller mer, avhengig av hva du synes er greit for deg og miljøet. 

Tidsstyring av varme er også fornuftig. Still inn termostater slik at du kun varmer opp når du trenger det. Dette kan spare 20-25 % av forbruket til varme hvis det gjennomføres konsekvent.

Vi sløser mye med varmtvannet 

Et annet felt hvor Ola og Kari Nordmann har et stort innsparingspotensial, er bruken av varmtvann. Dusjer du 10 minutter hver dag, kan du spare 1.000 kroner i året på å installere sparedusj. 

Men selv den som ikke liker sparedusj, kan bruke varmtvann mer fornuftig: 

  • Du kan dusje i litt mindre varmt vann enn du pleier. 

  • Du kan dusje litt kortere. Du blir fort ren i dusjen. 

  • Du kan unngå å la varmt eller temperert vann renne når du pusser tenner eller rydder av etter middagen. Det holder å skrape av middagsrester, eventuelt skylle i kaldt vann. 

  • Unngå å vaske for hånd, og fyll heller opp oppvaskmaskinen.

Sjekk innstillingene på varmtvannsberederen

Et tips er også å sjekke innstillingene på varmtvannsberederen. Kanskje den varmer opp vannet mer enn nødvendig? Du må ha minimum 60 grader for å drepe legionella-bakterier, og Folkehelseinstituttet anbefaler 70 grader – men særlig mye varmere trenger det ikke være. 

Andre sparemuligheter 

Selv om oppvarming og varmtvann står for størsteparten av strømforbruket, ligger det et sparepotensial i å endre andre vaner. Over tid vil disse eksemplene hjelpe deg å spare penger: 

  • Fyll opp vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel før du setter dem på. 

  • Vask klær på lavere temperatur hvis mulig, og sentrifugér på høyeste hastighet. 

  • Skru av kokeplate og ovn litt før maten er ferdig. Ettervarmen fullfører jobben for deg. 

  • Bytt ut gamle glødelamper med sparepærer. Skru av lyset når du forlater et rom. 

  • Skru helt av apparater når de ikke er i bruk, de trekker strøm i standby-modus. 

  • Tin opp fryst mat i kjøleskapet, og avkjøl varm mat før du setter i kjøleskap/fryser.  

Elvia ønsker deg lykke til med strømsparingen. Det er godt både for kloden og for deg. 

Jobb på natten

Derfor skal du ikke vaske klær på natta eller sette på oppvaskmaskinen når du ikke er hjemme

Både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen din kan starte en brann når de er i bruk. Det er derfor viktig at du ikke bruker disse om natta når du sover, eller når du ikke er hjemme.

Kvinne leser av forbruk på smart termostat

Kutter du toppene, kutter du kostnadene

Den nye nettleiemodellen skal redusere behovet for å bygge ut strømnettet, og vil spare alle kunder for penger på sikt. Hvis du selv blir en topp-kutter, kan du redusere regningen både nå og i fremtiden.

Ida med i pilotprosjekt i Elvia

Dugnadsinnsats for å kutte kostnader og spare miljøet

I et sameie i Seilduksgata 11 på Grünerløkka i Oslo har beboerne sammen tatt enkle grep i hverdagen for å spare penger og miljøet med den nye nettleiemodellen, ved å vri litt på strømforbruket sitt.