Slik regner vi ut prisen på nettleie

I tillegg til å betale for strømmen, må du også betale nettleie. Prisen på nettleien påvirkes av flere faktorer og nettselskapene er strengt regulert av myndighetene.

Nettleien du betaler går til å dekke kostnadene til drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet, og for frakten av strøm hjem til deg. 

Nettselskapene er strengt regulert 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) regulerer nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer. Inntektsrammene setter øvre begrensing på hvor mye Elvia og andre nettselskaper kan ta betalt for frakt av elektrisk kraft.  

Dette både fordi vi ikke skal ta for mye betalt, men også for å sikre at vi til enhver tid har økonomisk ryggrad til nødvendige investeringer i strømnettet, drift og vedlikehold. Samtidig sørger inntektsreguleringen for at eierne av strømnettet får en rimelig avkastning på sine investeringer. Les mer om våre eiere her.

Hvorfor går nettleie opp og ned?

Basert på den årlige inntektsrammen fra RME beregner vi i Elvia hva prisen på nettleie skal være. Nettleien skal dekke utgiftene vi som nettselskap har og Elvia forsøker å justere den for å være tettest mulig på tillatt inntekt uten at det medfører unødvendige svingninger nettleien.

 Hva påvirker prisen? 

Det er flere faktorer som påvirker nettleieprisen og inntektsrammen som vi legger til grunn når prisen på nettleien skal settes: 

Eksempel: Siden 2022 har nettselskapene blitt tildelt midler gjennom Statnetts flaskehalsinntekter. Elvia og andre nettselskaper har brukt midlene til å holde nettleien lavere enn den ellers ville vært. Nå er disse inntektene redusert og nettleia settes derfor opp fra 1. oktober 2024. 

Dette består nettleien av 

Som tidligere nevnt går nettleien du betaler til å dekke kostnadene til drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet, og for frakten av strøm hjem til deg.  

Rundt halvparten av det du betaler i nettleie går til statlige avgifter i form av avgift på elektrisk kraft, merverdiavgift og bidrag til energifondet Enova. I tillegg går 20 prosent av nettleien til Statnett som leie for de store transportlinjene av strøm. 

Nettleien er i hovedsak delt inn i to deler: 

  • En fast del 
    Fastleddet skal dekke kostnadene tilknyttet driften av strømnettet, vedlikehold og kostnader til måling, avregning og fakturering. Her kan du lese mer om fastleddet. 

  • En variabel del 
    Denne kostnaden henger sammen med strømforbruket ditt. Det vil si at du betaler en liten sum i leie av strømnettet for hver kilowattime du bruker. Denne delen kalles også energileddet. Her kan du lese mer om energileddet. 

Nettselskapene som oss, velger selv hvordan de resterende kostnadene skal fordeles mellom den faste og variable delen, men det er beskrevet i forskrift hvor mye vi maksimalt kan hente inn gjennom energileddet. Her kan du lese mer om prisen for nettleie. 

Ofte stilte spørsmål og svar

Elvia bruker betydelige midler på både investeringer i og vedlikehold av nettet. Det er ingen direkte kobling mellom vedlikehold og utbytte. 

Elvia er eid av Eidsiva som igjen betaler utbytte til sine eiere. Eidsiva er eid av Innlandet Energi Holding, av Oslo Kommune, gjennom Hafslund Eco AS og Åmot kommune. 

Hvis du ønsker mer innsikt i utbytte og årsrapporter finner du dette på Brønnøysundregisteret og Eidsivas sider. 

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) regulerer nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer. Inntektsrammene setter øvre begrensing på hvor mye Elvia og andre nettselskaper kan ta betalt for frakt av elektrisk kraft. I den tillatte inntekten er det en andel som skal sikre at bransjen som helhet skal få en avkastning på den kapitalen som er investert, som står i forhold til den risikoen eierne har ved å bruke penger på nettvirksomhet. Denne avkastningen, som kalles referanserenten, er i størrelsesorden 5 %. Grunnen til at overskuddet er stort målt i kroner er at Elvia er et veldig stort selskap hvor det er investert over 20 milliarder i linjer og kabler. 

Formålet med reguleringen er at strømnettet som benyttes til overføring av elektrisk energi skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte. 

Ja, overskudd/underskudd på utenlandskabler er en del av nettleien, og noe av nettleien går derfor videre til Statnett. Det er Statnett som har konsesjon til å bygge og drifte utenlandskabler. De siste årene har Statnett fått store inntekter på det som heter Flaskehalsinntekter, fra blant annet utenlandskablene. Disse går direkte til en reduksjon av vår nettleie til Statnett. Noe av inntektene til Statnett har også blitt fordelt videre til regionale nettselskap som Elvia, som igjen har brukt pengene til å holde nettleia nede i vårt område.  

Elvias resultater inngår i Eidsivas konsernregnskap. Årsregnskapet til Elvia er offentlig og tilgjengelig for alle på Brønnøysundregisteret og årsrapport for Eidsivakonsernet som helhet finner du på Eidsiva.no 

Selv om vi ikke drifter utenlandskablene, går en del av nettleien til Statnett som har med dette å gjøre. Elvia har ansvaret for strømnettet i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold. Her kan du se hvilke kommuner som tilhører vårt område. 

Nei, Elvia eier og drifter strømnettet i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold. Det vil si at vi står for overføringen av elektrisk energi innenfor dette området. Elvia har ingen rolle innenfor kraftproduksjon som for eksempel vannkraft og vindkraft. Vi er en del av Eidsiva-konsernet, som ikke har operativ virksomhet innenfor kraftproduksjon.

Vår rolle som nettselskap er regulert av Energidepartementet og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat. Disse reguleringene sier at Elvia som eier og vedlikeholder av strømnett ikke skal ha eierskap i kraftproduksjon som for eksempel vannkraft, solkraft og vindkraft. Myndighetene og RME har derfor skilt Elvia og de andre nettselskapene fra virksomhetene som driver med kraftproduksjon og kraftomsetning.

Kraftprodusentene eier alle anlegg og installasjoner innenfor for sine produksjonsområder, inkludert opptransformering til regionalnettet og grensesnittet mot nettselskapene. Når en utbygger har fått tillatelse til å bygge et kraftanlegg for produksjon av vannkraft, solkraft eller vindkraft, er alle nettselskaper i Norge, også Elvia, pålagt å bygge strømnettet som er nødvendig for overføring av kraften fram til eksisterende kraftnett. Elvia må alltid søke tillatelse hos RME for å kunne bygge overføringsanlegget.